|
Cu ceva timp în urmă aveam o
discuţie cu bunica mea şi printre altele îmi spune la un moment dat:
‘’ Ce uşor vă este vouă acum că aveţi maşină de spălat rufe, maşină de spălat
vase, pampersi şi o grămadă de alte lucruri care să vă ajute! Noi nu
aveam aşa ceva şi trebuia să spălăm la mână şi ne chinuiam cu multe lucruri’’
‘’Aşa este! am fost eu de acord imediat.
Puţin mai târziu stând şi
analizând am început însă să mă întreb dacă într-adevăr nouă ne e cu mult mai
uşor decât era înainte.
Este adevărat că beneficiem de
mai mult comfort și instrumente, dar în același timp și societatea cere mult
mai mult de la noi. În plus față de muncile casnice și creșterea copiilor,
femeile trebuie acum să învețe, să lucreze, să-și construiască o carieră
strălucită și șa câștige cât mai mulți bani.
Nici bărbaților nu le mai ușor. Dacă înainte
era suficient să muncească și să asigure familiei un comfort financiar, acum
trebuie să se descurce la fel de bine și la treburile casei, să se implice
foarte mult în viața de familie și să petreacă ore în șir cu copiii la
locurile de joacă.
Nu mă înțelegeți greșit, nu
visez la o viață de mamă casnică. Departe de mine așa ceva, am pierdut prea
mult din tinerețea mea prin școli ca să nu folosesc asta la ceva acum. Jobul
reprezintă un pocent însemnat din viață mea și din ceea ce sunt.
Discut însă despre
principiu aici.
Este de
asemenea aproape de la șine înțeles că atât femeile cât și bărbații trebuie
să trăiască santos, să se antreneze, să se mențină informați și echilibrați
emoțional și să arate preferabil ca modelele de lenjerie intimă.
Generația bunicii nici nu-și imaginează cât a fost
de norocoasă pentru că atunci nu exista încă Photoshop-ul și nu aveau modele
complet nerealiste cu care să se compare. Și nici Brad Pitt și Angelina Jolie
nu erau născuți, sau cel puțin nu apăruseră încă la TV.
Fiți drăguți
și nu începeți să-mi vorbiți de Sophia Loren, Marilyn Monroe și alte asemenea
exemple! Ele purtau același numere cu cele pe care le poartă astăzi modelele
‘’plus zise’’.
Este adevărat
că prin intermediul internetului avem acces mult mai rapd la informație, dar
în același timp asta reprezintă o susrsa suplimentară de stress. La cea mai
mică durere, îi cerem părerea lui Google și aflăm fără întârziere că avem tot
felul de boli rare, cel mai probabail incurabile.
Personal,
când am început diversificarea la copilul meu am citit suficienta informație
despre nutriție cât să-mi iau un masterat în domeniu. Și am așa o bănuiala că
nu-s singura care a făcut asta. Când eu îi prezentam bunicii cu emfază teoria mea: ‘’ Nu e
corect să se înceapă cu fructe pentru au conținut mare de acid. Este deosebit
de important ca inițial să se introducă legumele bla bla bla...’’ ea mă
ascultă calmă și apoi îmi spune ușor ironic: ‘’ Când erai mică eu ți-am dat
fructe prima dată și se pare că n-ai pățit nimic. Da’ vezi...eu n-aveam
internet să citesc atâta...’’ Punct ochit- punct lovit!
Este clar că nu ne putem împotrivi progresului și că
acesta are avantajele lui: igiena și sănătatea s-au îmbunătățit mult, este
incomparabil mai plăcut să-ți petreci ziua la birou și să comanzi ceva de
mâncare la finalul zilei decât să stai toată ziua în bucătărie chinuindu-te
cu o prăjitură care durează enorm pentru a fi făcută, copiii cresc mai bine
când tatăl este prezent în viața lor etc.
Multe lucruri
s-au schimbat, iar provocările pe care le avem astăzi sunt complet diferite
de cele de odinioară, dar la fel de numeroase, chiar dacă viața noastră pare
mai simplă.
Bănuiesc că
există un oarecare echilibru între ceea ce ni se oferă și ceea ce ni se cere.
Dar uneori pare că pe de o pare
ni se oferă ceva doar ca pe altă parte să ni se ceară și mai mult în schimb.
Primim o varietate mai mare de produse și servicii dar trebuie să muncim
foarte mult pentru a le obține și trebuie să facem față unei stări de
frustrare mai accentuată. Neîncetat
sub presiune, stress, în grabă, cu cerințe și ambiții din ce în ce mai mari
devine extrem de ușor să uităm ceea ce este cu adevărat important în viață.
Și mai ales nu ne amintim să conștientizam și să mulțumim pentru ceea ce avem
deja.
Care dintre noi și în ce măsură am câștigat
din toate astea rămâne să ne dăm seamă de-acum încolo.
|
For noe tid siden hadde jeg en
samtale med mormor og blant annet sa hun: ‘’ Det er så mye lettere for dere
nå, da dere har vaskemaskin, oppvaskmaskin, engangsbleier og så mye annet som
hjelper dere. Vi hadde ikke sånne ting og måtte vaske alt manuelt og slitet
med mange ting.’’ ‘’Ja, stemmer det’’ var jeg enig med en gang.
Men litt senere satt jeg og
tenkte litt mer på dette og begynte å lure på om livet vårt egentlig er så
mye lettere for oss nå enn det var før i tida.
Det stemmer at vi har mer
komfort og masse hjelpemidler, men samtidig krever det moderne samfunnet mye
mer fra oss. I tillegg til husarbeid og barneoppvekst må damene studere
hardt, gå på jobb, bygge seg en strålende karriere og tjene så masse penger
som mulig.
Det er heller ikke noe lettere
for menn som nå, hvis før var det nok å jobbe og tilby familien økonomisk
stabilitet, må de også være flinke med husarbeid, veldig involverte i
familielivet og leke i timevis med barna på lekeplassene.
Er det bare meg eller har vi,
i søken vår for utvikling, klart å bare skaffe oss dobbelt så mange
ansvarsområder ?
Ikke misforstå meg, jeg
drømmer ikke om et husmorliv. Langt ifra, har brukt alt for mye tid av
ungdommen min på skolen for ikke å bruke det til noe nå og jobben
representerer en stor prosent av livet mitt og hvem jeg er.
Men jeg snakker om prinsipper
her.
Det tas også nesten som en
selvfølge at både men og damer må leve sunt, trene, holde seg informerte og
emosjonell balanserte og se ut helst som undertøysmodeller.
Bestemors generasjonen vet
heller ikke hvor heldige de var for at det ikke fantes Photoshop og de ikke
hadde noe urealistiske forbilder å sammenligne seg med. Brad Pitt og Angelina Jolie var heller ikke
født, eller i alle fall ikke på TV enda.
Vær snille og ikke nevn Sophia
Loren, Marilyn Monroe og andre sånne eksempler! De brukte samme størrelser som de som
kalles i dag for ‘’plus size models’’!
Det stemmer at vi har mye
bedre tilgang til informasjon via internett, men samtidig skaffer dette mye
stress. Med en gang det gjør litt vondt spør vi Google og med en gang får vi
vite at vi har alt slags rare sykdommer, som mest sannsynligvis ikke kan
kureres.
Personlig, når jeg skulle
begynne å gi fast føde til barnet mitt har jeg lest nok om næring for å ta en
master i det. Og mistenker at jeg ikke er den eneste. Når jeg presenterte
hele teorien min foran mormor ‘det skal ikke begynnes med frukt da de
inneholder syre, det skal begynnes med grønnsaker bla bla bla...’’ hun sa
helt rolig (og litt ironisk) ‘’Jeg ga deg frukt først når du var liten og ser
ut som det gikk fint...men jeg hadde ikke internett for å lese så mye, vet
du...’’ Point taken! : ))
Det er helt klart at vi ikke
kan stå mot utviklingen og at den har sine fordeler: hygiene og helse er
bedre enn før, det er kjekkere å bruke dagen på kontor og bestille mat fra en
take-away enn å bruke hele dagen på en oppskrift av en kake som tar evigheter
å lage, barna har det bedre når faren er mer tilstede osv.
Mye har endret seg og
utfordringene vi har i dag er helt annerledes enn de som var før i tida, men
de er like mange uansett om livet vårt ser enklere ut.
Antar at det finnes en viss
balanse mellom det vi får og det vi må gi. Men noen ganger ser det ut som på
en side for vi tilbudt mer, men bare så at på en annen side skulle kreves det
mer fra oss.
Vi får større utvalg av produkter og tjenester men vi må jobbe
hardere for de og tole mer frustrasjon.
Hele tida under press, stress, dårlig tid, større og større krav og
ambisjoner er det veldig mye lettere å glemme det som egentlig er viktig her
i livet. Og det blir også fort glemt å være takknemlige for det vi allerede
har.
Hvem av oss og hvor mye har vi
egentlig vunnet av dette, det gjenstår å finne ut av.
|
Showing posts with label Tospråklige artikler norsk-rumensk / Articole bilingve no- ro. Show all posts
Showing posts with label Tospråklige artikler norsk-rumensk / Articole bilingve no- ro. Show all posts
Monday, 12 September 2016
Cine ce a câştigat? / Hvem vant hva?
Tuesday, 21 April 2015
Atlasul internațional al frumuseții / Den Internasjonale Atlas av skjønnhet
În urmă cu un an, Mihaela Noroc, o fotografă în vârstă de 29 ani, a
plecat într-o călătorie în jurul lumii menită să "documenteze"
frumuseţea feminină.
Proiectul ei, BAW
(Beauty Around the World), a căpătat amploare pe măsură ce tânăra româncă a
traversat aproape toate continentele de pe glob.
Fotografiile sale nu vorbesc însă doar despre frumuseţe, ci şi despre
cultură şi societate. "Ceea ce place în nordul Europei, poate părea fad
şi neatractiv în Orient. Iar
ceea ce e apreciat în sudul Asiei, e poate perceput ca un kitsch în Europa de
Vest".
''Poate peste 50 de ani aproape toate femeile din lume se vor imbraca si comporta la fel, datorita tendintei de uniformizare. Eu sper ca proiectul meu va ramane un martor al culturilor si traditiilor din timpurile noastre”, a povestit Mihaela într-un interviu.
Toate aceste
minunate fotografii sunt puse la un loc într-o colecție superbă, intitulată
Atlasul internațional al frumuseții, album care dovedește fără îndoială că
frumusețea se găsește peste tot și poate îmbrăca incredibil de multe forme.
|
For et år siden, Mihaela Noroc, en 29 års gammel rumensk fotograf,
gikk på en tur rundt jorda for å "dokumentere" feminin skjønnhet.
Hennes prosjekt, BAW (Beauty Around the World) har blitt kjent og
verdsatt i nesten hele verden og hun fikk reise og fotografere på nesten alle
kontinenter.
Sine fotografier snakker ikke bare om skjønnhet, men også om kultur
og samfunn. "Det de liker i Nord-Europa, kan virke kjedelig og lite
tiltrekkende i Østen. Og hva er verdsatt i Sør-Asia, kan det bli oppfattet
som en kitsch i Vest-Europa.''
''Kanskje i 50 år nesten alle kvinner i verden vil kle og oppføre seg likt, på grunn av nåværende tendensen til ensretting. Jeg håper mitt prosjekt vil være et vitne av kulturer og tradisjoner i vår tid ", sa Mihaela i et intervju.
Alle sine flotte bilder er satt sammen i en fantastisk kolleksjon, The
International Atlas of Beauty, som viser utvilsomt at skjønnhet finnes over
alt og kan ha utrolig mange former og nyanser.
|
Puteți vedea mai multe fotografii și contribui la următoarea
călătorie aici : theatlasofbeauty.com
The international
Atlas of Beauty pe Facebook:
|
Dere kan se flere bilder og/eller bidra til neste reise her:theatlasofbeauty.com
The international Atlas of Beauty på Facebook: |
Sursa/ Sourse : Gandul.ro
Friday, 16 May 2014
Gratulerer med dagen, Norge! La multi ani, Norvegia!
17. mai er Norges nasjonaldag.
Dagen feires fordi
Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814 og på grunn av det dagen kalles
også grunnlovsdagen.
Norges grunnlov ble enstemmig vedtatt av
Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814. Dagen etter, den 17. mai ble
Grunnloven datert og undertegnet av presidentskapet. Samme dag ble prins
Christian Frederik valgt til norsk konge.
17. mai er en offentlig høytidsdag, og en offisiell
flaggdag. Nasjonaldagen markeres mer i Norge enn det som er vanlig i mange
andre land, blant annet med barnetog. Mange sanger, som Norges nasjonalsang
og Fedrelandssalmen er spesielt knyttet til 17. mai.
Dagen er en folkelig festdag med norske flagg og
festkledte gamle og unge, svært mange kledd i bunad. De samles utendørs i
godt eller dårlig vårvær, særlig for å se på formiddagens barnetog. 17. mai
preges også av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av rangler,
leketrompeter, gassdrevne bilhorn, marsjer og korpsmusikk.
Barnetoget i Oslo går blant annet forbi Det
kongelige slott, hvor store deler av kongefamilien står og vinker fra
slottsbalkongen.
|
17 mai este ziua națională a Norvegiei. Aceasta zi
este celebrată pentru că Norvegia a primit propria sa constituție la data de
17 mai 1814 și din acest motiv sarbatoarea este de asemenea, cunoscuta si sub
numele de Ziua Constituției.
Constituția norvegiană a fost adoptată în
unanimitate de către Adunarea Națională de la Eidsvoll la 16 mai 1814. În
ziua urmă toare, 17 mai, Constituția a fost datată și semnată de către
Președinție . În aceeași zi, Prințul Christian Frederik a fost ales rege al
Novegiei, marcând astfel o prima perioadă de independentă a Norvegiei.
17 mai este o sărbătoare legală, zi liberă și ziua
oficiala a drapelului.
Ziua Națională este marcată în Norvegia cu mai mult
entuziasm decât se practica de obicei in multe alte țări, prin diferite manifestari,
inclusiv o paradă a copiilor . Multe cântece, cum ar fi imnul național
norvegian și Imnul Patriotic sunt legate în mod specific de 17 mai .
Această
sărbătoare este una populară cu steaguri norvegiene arborate peste tot,
tineri și bătrâni deopotrivă imbracati de sarbatoare, cei mai mulți in
costum national. Ei se adună în aer liber
indiferent de vreme, mai ales dimineata pentru a privi parada copiilor. 17
mai este de asemenea, caracterizat de uralele copiilor aflati in mars, zgomot
de surle si trâmbite si muzica de fanfară .
Parada
copiilor în Oslo
, trece inclusiv pe lângă Palatul Regal, moment în care familia regală ,
aflată la balcon ii salută si le face cu mâna.
|
http://snl.no/17._mai
http://no.wikipedia.org/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)
http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=115639
Thursday, 12 September 2013
Colaborare romano-norvegiana: Concertul „Seara Deliei” / Norsk-rumensk samarbeid: Delias aften
|
Delia Ionescu este o
cantareata profesionista de opera, cu peste 8 ani de experienta in Teatrul
National de Opera.
Ea detine propria
organizatie, „Vivat Opera!” si este foarte interesata sa participe la
dezvoltarea vietii culturale din Haugesund si organizeaza concerte deosebite,
in colaborare cu asociatii culturale locale.
In data de 26 septembrie, va avea loc un concert fantastic, în colaborare cu Munor.
Delia va interpreta in limbile romana, norvegiana, franceza si italiana, arii de neegalat din operă și operetă precum si piese din musical-uri, alaturi de renumita pianista Marina Johansson. Sunteti bineveniti, pe 26 septembrie 2013, ora 19:30 la Haugesund Bildegalleri (Erling Skjalgssonsgt. 4.5501 Haugesund vizavi de Byparken) pentru a va bucura de o seara deosebita, pe fundalul atat de placut al multor melodii cunoscute si apreciate de publicul larg. |
Delia Ionescu er en profesjonell operasanger med 8 år
erfaring i den Rumenske National Teater Opera.
Hun har egen organisasjon, "Vivat Opera!" og er
veldig motivert til å utvikle det kulturelle livet i Haugesund og organiserer
spennende konserter i samarbeid med forskjellige lokale foretninger i music
bransjen.
Den 26 september vil det organiseres en fantastisk konsert
med brømte arier fra opera, i samarbeid med Munor.
Hun vil framføre på norsk, rumensk, italiensk og fransk, opera- og
operettearier samt stoff fra musikaler, sammen med den kjente pianisten
Marina Johansson.
Dere are velkommen, den 26 sept 2013, kl 19.30 i Haugesund
bildegalleri (Erling Skjalgssonsgt. 4,5501 HAUGESUND- ved Byparken, nord i
Haugesund sentrum)
for å oppleve en ”feelgood”-aften men mye kjent og vakkert
innhold.
|
Monday, 12 August 2013
Brev til nordmenn / Scrisoare catre poporul norvegian
I media, ble veldig populært det siste å skrive og å
diskutere om romfolk, sigøyner, tigger osv som kommer i Norge, fra andre land,
som for eksempel Romania
. Avisene og TV programmene presenterer lange reportasjer om dette fenomenet og
viser bilder og filmer av folk som lever på en helt usivilisert måtte. På grunn
av dette har nordmenn begynt å tro at Romania
ser likt ut som sigøynernes camper improviserte i Oslo
og at nesten alle som kommer fra det landet har ingen utdanning og bare tigger
og stjeler.
Det stemmer selvfølgelig ikke!
Der et veldig viktig å kjenne forskjellen mellom rumensk folk og romfolk. Selv om vi alle kommer fra same land og har samme type pass, det er store kulturelle og historiske forskjeller mellom rumenske og romfolk (som populær kalles også ‘’sigøynere’’).
Romania
er et land med mer enn 2000 år historie, med gamle tradisjoner og verdier, med
en kjent europeisk kultur.
Vi er vanlig folk som bor i vanlige, fint møblerte hus,
vi har hvitevarer, TV og PC hjemme, vi går på skolen og vi har
kunnskap til den moderne medisinen.(http://www.antena3.ro/en/romania/romania-high-performance-in-transplantation-the-fundeni-program-developed-unprecedentedly-over-the-last-year-224365.html )Der et veldig viktig å kjenne forskjellen mellom rumensk folk og romfolk. Selv om vi alle kommer fra same land og har samme type pass, det er store kulturelle og historiske forskjeller mellom rumenske og romfolk (som populær kalles også ‘’sigøynere’’).
Når det gjelder romfolk, det er et nomade folk med eget kultur, etablert i
Men de fleste av rumenerne som kommer til Norge fra
Hvis vi tar som eksempel en ganske liten by som Haugesund (cirka 35,000
innbyggere) marker vi at bare der bor og jobber veldig mange rumenere med høy
utdanning som: 5 leger, 3 lærer, an advokat, mange ingeniører, en opera
sangerinne og andre spesialister (det er sikkert flere, men jeg har nevnt bade
de som jeg vet sikkert om). Og der er mange andre (tror at vi kan
snakke om hundrevis av personner) med fagbrev som jobber i ulike bransjer.
Alle, betaler skatt og avgifter, kjøper seg hus, biler og andre produkter og på
denne måten støtter de den lokale og nasjonale industrien. De fleste av dem har
jobbet hardt for å lære språket, de er flinke og motiverte og gjør en kjempe
jobb som er veldig vurdert på arbeidsplassen deres. Men ingen snakker høyt om
dem !
Den opera sangerinnen organiserer konserter og kulturelle arrangementer i samarbeid med norske kulturelle forretninger og under et annet privat initiativ, ble samlet en stor kolleksjon av barnebøker på rumensk, som ble donert til Folkebiblioteket. Med over 100 stikk, denne er en av de største kolleksjonene på et fremmed språk. Lokalavisen var likevel ikke interessert i å skrive om det!
Det er veldig få de som vet at oppfinnerne av flyet, pennen og ikke minst insulinet var rumenske (http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Romanian_inventors_and_discoverers ), at Romania er nummer to etter Russland i gymnastikk (http://www.youtube.com/watch?v=_dT48gnDyIg ), teater og ballet, eller at rumenske elever vinner hvert år internasjonale konkurranser når det gjelder matematikk, kjemi og informatikk ((http://www.antena3.ro/en/romania/five-medals-for-romania-at-the-international-olympiad-of-astronomy-and-astrophysics-223754.html , http://business-review.eu/featured/outstanding-results-received-by-romanian-students-at-international-informatics-olympic-contest/ ) og at det finnes veldig mange rummener som jobber hos Microsoft eller i kjente internasjonale universiteter og forskningsentre .
Hvert eneste land har problemer og ting som ingen er stolt av, men det er ikke det som representerer det landet og det er urettferdig å vise bare de negative aspektene fordi dette medfører til misforståelses og forvirring . Det er kjempe viktig at folk er riktig informert og har et komplett og realistisk bilde av dagens sosiale fenomener, som innvandringen for eksempel, for å unngå at alle som kommer fra et bestemt land blir undervurderte, behandlet med mistillit og blir nektet sjanser som de faktisk fortjener.
Men sånne tilfeller bør man ikke generalisere for hele Romania / alle rumenere fordi det bare skaper et dypt urettferdig negativt bilde om Romania og rumenere i øynene til nordmenn .
Vi har tro på at med samarbeid og effektiv kommunikasjon mellom rumenere og
nordmenn, vi kan kjenne og forstå hverandre og leve i et trygt, rettferdig og tolerant
samfunn, som gir oss alle fordeler, sjanser til å lære fra hverandre og plass
til å utvikle seg.
Med vennlig hilsen,
En stor del av rumenerne som lever i Norge
Med vennlig hilsen,
En stor del av rumenerne som lever i Norge
A devenit foarte popular in ultima vreme ca in media sa se
discute si sa se scrie articole despre rromi, cersetori, hoti etc, care vin in
Norvegia din alte tari, precum Romania .
Ziarele si emisiunile TV prezinta reportaje elaborate despre acest fenomen si
prezinta fotografii si videoclipuri cu persoane care traiesc intr-o maniera
complet necivilizata. Din acest motiv norvegienii au inceput sa creada ca Romania
arata precum taberele tiganilor improvizate in Oslo
si ca aproape toti cei care vin din Romania
sunt nescolarizati si se ocupa numai cu furatul si cersitul.
Ceea ce bineinteles
ca nu este adevarat!
Este foarte important sa se faca diferenta intre romani si rromi.
Suntem oameni obisnuiti, care traiesc in case obisnuite, frumos mobilate, cu electrocasnice, TV si computer, care merg la scoala si au cunostinta de medicina moderna ( http://www.antena3.ro/en/romania/romania-high-performance-in-transplantation-the-fundeni-program-developed-unprecedentedly-over-the-last-year-224365.html ).
In ceea ce-i priveste pe rromi, ei sunt un popor migrator cu o cultura proprie,
stabilit pe teritoriul Romaniei cu multi ani in urma, dar care traieste in
continuare dupa vechile sale obiceiuri. Am incercat in tot acest timp sa-i
integram pe rromi, ei beneficiaza in continuare de locuri gratuite, rezervate
special pentru ei in scoli si universitati, iar societatile comerciale
beneficiaza de reduceri de taxe daca angajeaza persoane de etnie rroma, dar nu
este o misiune simpla aceea de a integra persoane care adesea refuza sa
munceasca sau sa-si trimita copiii la scoala.
Dar cei mai multi dintre cei care vin in Norvegia fac acest lucru pentru a munci, e evolua si a cunoaste o noua cultura si nu au nici o intentie de a afecta negativ in vreun fel sociatatea norvegiana.
Daca luam ca exemplu un orasel de circa 35.000 locuitori vom observa ca doar acolo traiesc foarte multi romani cu studii superioare cum ar fi : 5 medici, 3 profesori, un avocat, mai multi ingineri, o cantareata de opera si alti cativa specialisti ( e foarte posibil sa fie si mai multi dar i-am mentionat strict pe cei de existenta carora stiu sigur). Sunt de asemenea multi altii (cred ca putem vorbi chiar de sute de persoane) cu studii medii, care muncesc in diferite domenii.
Toti platesc taxe si impozite, isi cumpara case, masini si
alte produse, sustinand in acest fel economia si industria locala si nationala.
Cei mai multi dintre ei au facut eforturi sustinute pentru a invata limba
norvegiana, sunt calificati si motivati si fac o treaba foarte buna, care este profund
apreciata la locul de munca. Dar nimeni nu vorbeste despre ei!
Cantareata de opera organizeaza concerte si alte activitati culturale in colaborare cu organizatii culturale locale si sub o alta initiativa privata s-a strans un fond de carte pentru copii, in limba romana, care a fost donat Bibliotecii norvegiene. Cu peste 100 de titluri, aceasta este una dintre cele mai mari colectii de carte intr-o limba straina. Cu toate acestea ziarul local nu a fost interesat sa scrie despre acest subiect!
Sunt foarte putini cei care stiu ca inventatorii avionului, al stiloului si nu in ultimul rand al insulinei, sunt romani ( http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Romanian_inventors_and_discoverers ), ca Romania ocupa locul doi in lume, dupa Rusia la balet, teatru si gimnastica (http://www.youtube.com/watch?v=_dT48gnDyIg ), ca elevii romani castiga anual concursuri internationale de matematica, chimie si informatica (, http://business-review.eu/featured/outstanding-results-received-by-romanian-students-at-international-informatics-olympic-contest/,http://www.antena3.ro/en/romania/five-medals-for-romania-at-the-international-olympiad-of-astronomy-and-astrophysics-223754.html) sau ca numerosi romani lucreaza la Microsoft si in universitati si centre de cercetare celebre in lume.
Fiecare tara are probleme si elemente de care nu este mandra, dar nu acestea sunt reprezentative pentru
Criminalitatea este o responsabilitate care trebuie asumata individual si pedepsita in conformitate cu legile tarii respective. Dar este de preferat ca astfel de situatii sa nu fie prezentate sub denumiri generice, care pot crea in ochii norvegienilor o imagine nagativa rasfranta asupra unei intregi natiuni.
Avem incredere ca prin colaborare si comunicare eficienta intre romani si norvegieni, putem sa ne cunoastem si intelegem reciproc si putem trai intr-o societate sigura, corecta si toleranta, care sa ne ofere tuturor avantaje, sansa de a invata unii de la altii si spatiul necesar pentru a ne dezvolta.
O mare parte dintre romanii care traiesc in Norvegia
Wednesday, 31 July 2013
Munch 150 – jubileumsutstillingen 2 juni-13 oktober 2013 / Munch 150 de ani – expozitie aniversara 2 iunie – 13 octombrie 2013

| I 2013 feirer hele Norge 150-årsjubileet for Edvard Munch (1863–1944), en
av de viktigste skikkelsene i moderne kunst.
Den største begivenheten i jubileumsåret er utstillingen «Munch 150», som
vises i Nasjonalmuseet og Munch-museet. Utstillingen er den mest ambisiøse
presentasjonen av Munchs kunstnerskap noensinne. Med 220 malerier viser den
det høyeste antallet av hans hovedverk i vår tid. Høydepunkter er nesten
komplette rekonstruksjoner av Livsfrisen (1902)
og Reinhardt-frisen (1906–1907). En av utstillingens ambisjoner er
å motivere publikum til å oppdage «sin egen Munch» som en kontinuerlig
eksperimenterende, nyskapende og aktuell kunstner.
I kunsthistorisk sammenheng blir Munch gjerne klassifisert som symbolist
og en tidlig representant for ekspresjonismen, som ble en sentral
kunstretning i første delen av det 20. århundre.
Allerede som helt ung kunstner på 1880-tallet skapte Munch rom for sine
egne følelsesmessige erfaringer i kunsten. Slik representerte han et brudd
med den da rådende naturalismens fokus på det objektive og observerbare. Han
foregrep vendingen som skulle komme for fullt i kunsten utover på 1890-årene,
mot det subjektive og psykologiske. Eksistensielle temaer som angst, død,
kjærlighet, sjalusi og melankoli var sentrale. Å uttrykke sterke, subjektive
følelser
krevde enn annen uttrykksform enn naturalistens. I sin søken etter å uttrykke "sjelens mest subtile syner" utviklet Munch etter hvert sitt karakteristiske formspråk. Munch blander indre og ytre virkelighet i store flater, avgrenset av klare konturer. Motivene abstraheres til symboler på ulike sinnsstemninger. Han etablerte etter hvert et sett av faste billedsymboler som han brukte for å representere ulike følelser og tilstander. Farger spiller også en tydelig symbolsk rolle i Munchs kunst.
Som kunstner var Munch usedvanlig
produktiv. Han er best kjent for sine malerier, men benyttet seg av mange ulike
teknikker. Blant annet var han nyskapende også som grafiker, og han
eksperimenterte ivrig med nyere medier som fotografi og film (tekst (c) www.visitoslo.com).
Mer om Edvard Munch
|
În 2013, Norvegia sarbatoreste 150 de ani de la nasterea lui Edvard Munch (1863-1944), una dintre cele mai
importante figuri ale artei
contemporane.
Cel mai mare eveniment organizat cu aceasta ocazie este
expozitia "Munch 150," gazduita de Muzeul Național, Muzeul Munch., din Oslo. Cu 220
de picturi, expozitia este
cea mai cuprinzatoare prezentare facuta vreodata a operei lui
Munch.,
infatisand cele mai multe dintre capodoperele lui. Unul
dintre scopurile expozitiei
este acela de a motiva publicul să descopere "propriul sau
Munch", ca un experiment continuu, un artist inovator si
mereu de actualitate.
In istoria artelor Munch este adesea clasificat ca simbolist si reprezentant al expresionismului
timpuriu, miscare artistica importanta in prima parte a secolului al 20-lea.
Fiind inca un artist foarte tanar, in 1880, Munch crea deja loc pentru exprimarea in
arta a propriilor experiente emotionale. Din acest punct de vedere
el a reprezentat o ruptura fata de aplecarea naturalistilor asupra detaliilor
obiective si observabile si a anticipat curentul care avea sa se dezvolte
de-a lungul anilor 1890 si sa impuna perspective subiective si psihologice.
Temele centrale ale operei sale sunt anxietatea, moartea, iubirea, gelozia și melancolia. Ilustrarea unor
sentimente atat de puternice necesita o forma de expresie diferita de cea a
naturalistilor. In incercarea sa de a reda ’’ cele mai subtile viziuni ale
sufletului’’. Munch a dezvoltat in timp propria forma de expresie. El
amesteca pe suprafete mari realitati interioare si exterioare neingradite de
contururi clare. Motivele se abstractizeaza in simboluri in diferite stari. El a stabilit in cele din urma un set de simboluri fixe, picturale pe care le-a folosit pentru a reprezenta
diferite emotii si stari. Culoarea joaca de asemenea un rol simbolic important în arta lui Munch.
Ca artist, Munch a fost extrem de prolific.
El este cunoscut mai ales pentru picturile sale, prin utilizarea mai multor
tehnici diferite, dar si-a
manifestat spiritul inovator si in grafica si a experimentat cu fervoare si
in medii mai noi la acea vreme precum fotografia si filmul.
Mai multe detalii, orar si bilete pe:
Mai multe despre Edvard Munch:
|
Subscribe to:
Posts (Atom)


















