Showing posts with label Tospråklige artikler norsk-rumensk / Articole bilingve no- ro. Show all posts
Showing posts with label Tospråklige artikler norsk-rumensk / Articole bilingve no- ro. Show all posts

Monday, 12 September 2016

Cine ce a câştigat? / Hvem vant hva?


Cu ceva timp în urmă aveam o discuţie cu bunica mea şi printre altele îmi spune la un moment dat: ‘’ Ce uşor vă este vouă acum că aveţi maşină de spălat rufe, maşină de spălat vase, pampersi şi o grămadă de alte lucruri care să vă ajute! Noi nu aveam aşa ceva şi trebuia să spălăm la mână şi ne chinuiam cu multe lucruri’’ ‘’Aşa este! am fost eu de acord imediat.

Puţin mai târziu stând şi analizând am început însă să mă întreb dacă într-adevăr nouă ne e cu mult mai uşor decât era înainte.
Este adevărat că beneficiem de mai mult comfort și instrumente, dar în același timp și societatea cere mult mai mult de la noi. În plus față de muncile casnice și creșterea copiilor, femeile trebuie acum să învețe, să lucreze, să-și construiască o carieră strălucită și șa câștige cât mai mulți bani. 
 
Nici bărbaților nu le mai ușor. Dacă înainte era suficient să muncească și să asigure familiei un comfort financiar, acum trebuie să se descurce la fel de bine și la treburile casei, să se implice foarte mult în viața de familie și să petreacă ore în șir cu copiii la locurile de joacă. 

E doar impresia mea sau noi, în goana noastră după evoluție, n-am reușit decât să ne dublăm responsabilitățile ?

Nu mă înțelegeți greșit, nu visez la o viață de mamă casnică. Departe de mine așa ceva, am pierdut prea mult din tinerețea mea prin școli ca să nu folosesc asta la ceva acum. Jobul reprezintă un pocent însemnat din viață mea și din ceea ce sunt.
 Discut însă despre principiu aici.
 
Este de asemenea aproape de la șine înțeles că atât femeile cât și bărbații trebuie să trăiască santos, să se antreneze, să se mențină informați și echilibrați emoțional și să arate preferabil ca modelele de lenjerie intimă. 
Generația bunicii nici nu-și imaginează cât a fost de norocoasă pentru că atunci nu exista încă Photoshop-ul și nu aveau modele complet nerealiste cu care să se compare. Și nici Brad Pitt și Angelina Jolie nu erau născuți, sau cel puțin nu apăruseră încă la TV. 
 Fiți drăguți și nu începeți să-mi vorbiți de Sophia Loren, Marilyn Monroe și alte asemenea exemple! Ele purtau același numere cu cele pe care le poartă astăzi modelele ‘’plus zise’’.

 Este adevărat că prin intermediul internetului avem acces mult mai rapd la informație, dar în același timp asta reprezintă o susrsa suplimentară de stress. La cea mai mică durere, îi cerem părerea lui Google și aflăm fără întârziere că avem tot felul de boli rare, cel mai probabail incurabile. 
 Personal, când am început diversificarea la copilul meu am citit suficienta informație despre nutriție cât să-mi iau un masterat în domeniu. Și am așa o bănuiala că nu-s singura care a făcut asta. Când eu îi prezentam  bunicii cu emfază teoria mea: ‘’ Nu e corect să se înceapă cu fructe pentru au conținut mare de acid. Este deosebit de important ca inițial să se introducă legumele bla bla bla...’’ ea mă ascultă calmă și apoi îmi spune ușor ironic: ‘’ Când erai mică eu ți-am dat fructe prima dată și se pare că n-ai pățit nimic. Da’ vezi...eu n-aveam internet să citesc atâta...’’ Punct ochit- punct lovit!

Este clar că nu ne putem împotrivi progresului și că acesta are avantajele lui: igiena și sănătatea s-au îmbunătățit mult, este incomparabil mai plăcut să-ți petreci ziua la birou și să comanzi ceva de mâncare la finalul zilei decât să stai toată ziua în bucătărie chinuindu-te cu o prăjitură care durează enorm pentru a fi făcută, copiii cresc mai bine când tatăl este prezent în viața lor etc. 
 
Multe lucruri s-au schimbat, iar provocările pe care le avem astăzi sunt complet diferite de cele de odinioară, dar la fel de numeroase, chiar dacă viața noastră pare mai simplă. 

 Bănuiesc că există un oarecare echilibru între ceea ce ni se oferă și ceea ce ni se cere. Dar uneori pare că pe de o pare ni se oferă ceva doar ca pe altă parte să ni se ceară și mai mult în schimb. Primim o varietate mai mare de produse și servicii dar trebuie să muncim foarte mult pentru a le obține și trebuie să facem față unei stări de frustrare mai accentuată.  Neîncetat sub presiune, stress, în grabă, cu cerințe și ambiții din ce în ce mai mari devine extrem de ușor să uităm ceea ce este cu adevărat important în viață. Și mai ales nu ne amintim să conștientizam și să mulțumim pentru ceea ce avem deja. 
 
Care dintre noi și în ce măsură am câștigat din toate astea rămâne să ne dăm seamă de-acum încolo.
 
For noe tid siden hadde jeg en samtale med mormor og blant annet sa hun: ‘’ Det er så mye lettere for dere nå, da dere har vaskemaskin, oppvaskmaskin, engangsbleier og så mye annet som hjelper dere. Vi hadde ikke sånne ting og måtte vaske alt manuelt og slitet med mange ting.’’ ‘’Ja, stemmer det’’ var jeg enig med en gang.


Men litt senere satt jeg og tenkte litt mer på dette og begynte å lure på om livet vårt egentlig er så mye lettere for oss nå enn det var før i tida.
Det stemmer at vi har mer komfort og masse hjelpemidler, men samtidig krever det moderne samfunnet mye mer fra oss. I tillegg til husarbeid og barneoppvekst må damene studere hardt, gå på jobb, bygge seg en strålende karriere og tjene så masse penger som mulig.

Det er heller ikke noe lettere for menn som nå, hvis før var det nok å jobbe og tilby familien økonomisk stabilitet, må de også være flinke med husarbeid, veldig involverte i familielivet og leke i timevis med barna på lekeplassene.

Er det bare meg eller har vi, i søken vår for utvikling, klart å bare skaffe oss dobbelt så mange ansvarsområder ?

Ikke misforstå meg, jeg drømmer ikke om et husmorliv. Langt ifra, har brukt alt for mye tid av ungdommen min på skolen for ikke å bruke det til noe nå og jobben representerer en stor prosent av livet mitt og hvem jeg er.

Men jeg snakker om prinsipper her.


Det tas også nesten som en selvfølge at både men og damer må leve sunt, trene, holde seg informerte og emosjonell balanserte og se ut helst som undertøysmodeller.
Bestemors generasjonen vet heller ikke hvor heldige de var for at det ikke fantes Photoshop og de ikke hadde noe urealistiske forbilder å sammenligne seg med.  Brad Pitt og Angelina Jolie var heller ikke født, eller i alle fall ikke på TV enda.
Vær snille og ikke nevn Sophia Loren, Marilyn Monroe og andre sånne eksempler!  De brukte samme størrelser som de som kalles i dag for ‘’plus size models’’!


Det stemmer at vi har mye bedre tilgang til informasjon via internett, men samtidig skaffer dette mye stress. Med en gang det gjør litt vondt spør vi Google og med en gang får vi vite at vi har alt slags rare sykdommer, som mest sannsynligvis ikke kan kureres.

Personlig, når jeg skulle begynne å gi fast føde til barnet mitt har jeg lest nok om næring for å ta en master i det. Og mistenker at jeg ikke er den eneste. Når jeg presenterte hele teorien min foran mormor ‘det skal ikke begynnes med frukt da de inneholder syre, det skal begynnes med grønnsaker bla bla bla...’’ hun sa helt rolig (og litt ironisk) ‘’Jeg ga deg frukt først når du var liten og ser ut som det gikk fint...men jeg hadde ikke internett for å lese så mye, vet du...’’  Point taken! : ))


Det er helt klart at vi ikke kan stå mot utviklingen og at den har sine fordeler: hygiene og helse er bedre enn før, det er kjekkere å bruke dagen på kontor og bestille mat fra en take-away enn å bruke hele dagen på en oppskrift av en kake som tar evigheter å lage, barna har det bedre når faren er mer tilstede osv. 

Mye har endret seg og utfordringene vi har i dag er helt annerledes enn de som var før i tida, men de er like mange uansett om livet vårt ser enklere ut.

Antar at det finnes en viss balanse mellom det vi får og det vi må gi. Men noen ganger ser det ut som på en side for vi tilbudt mer, men bare så at på en annen side skulle kreves det mer fra oss.
Vi får større utvalg av produkter og tjenester men vi må jobbe hardere for de og tole mer frustrasjon. 
 Hele tida under press, stress, dårlig tid, større og større krav og ambisjoner er det veldig mye lettere å glemme det som egentlig er viktig her i livet. Og det blir også fort glemt å være takknemlige for det vi allerede har.

Hvem av oss og hvor mye har vi egentlig vunnet av dette, det gjenstår å finne ut av.
 


Tuesday, 21 April 2015

Atlasul internațional al frumuseții / Den Internasjonale Atlas av skjønnhet

În urmă cu un an, Mihaela Noroc, o fotografă în vârstă de 29 ani, a plecat într-o călătorie în jurul lumii menită să "documenteze" frumuseţea feminină.

Proiectul ei, BAW (Beauty Around the World), a căpătat amploare pe măsură ce tânăra româncă a traversat aproape toate continentele de pe glob.

Fotografiile sale nu vorbesc însă doar despre frumuseţe, ci şi despre cultură şi societate. "Ceea ce place în nordul Europei, poate părea fad şi neatractiv în Orient. Iar ceea ce e apreciat în sudul Asiei, e poate perceput ca un kitsch în Europa de Vest". 
''Poate peste 50 de ani aproape toate femeile din lume se vor imbraca si comporta la fel, datorita tendintei de uniformizare. Eu sper ca proiectul meu va ramane un martor al culturilor si traditiilor din timpurile noastre”, 
a povestit Mihaela într-un interviu.

Toate aceste minunate fotografii sunt puse la un loc într-o colecție superbă, intitulată Atlasul internațional al frumuseții, album care dovedește fără îndoială că frumusețea se găsește peste tot și poate îmbrăca incredibil de multe forme.
For et år siden, Mihaela Noroc, en 29 års gammel rumensk fotograf, gikk på en tur rundt jorda for å "dokumentere" feminin skjønnhet.

Hennes prosjekt, BAW (Beauty Around the World) har blitt kjent og verdsatt i nesten hele verden og hun fikk reise og fotografere på nesten alle kontinenter.

Sine fotografier snakker ikke bare om skjønnhet, men også om kultur og samfunn. "Det de liker i Nord-Europa, kan virke kjedelig og lite tiltrekkende i Østen. Og hva er verdsatt i Sør-Asia, kan det bli oppfattet som en kitsch i Vest-Europa.''
''Kanskje i 50 år nesten alle kvinner i verden vil kle og oppføre seg likt, på grunn av nåværende tendensen til ensretting. Jeg håper mitt prosjekt vil være et vitne av kulturer og tradisjoner i vår tid ", sa Mihaela i et intervju.

Alle sine flotte bilder er satt sammen i en fantastisk kolleksjon, The International Atlas of Beauty, som viser utvilsomt at skjønnhet finnes over alt og kan ha utrolig mange former og nyanser.
















Puteți vedea mai multe fotografii și contribui la următoarea călătorie aici : theatlasofbeauty.com

The international Atlas of Beauty pe Facebook:
Dere kan se flere bilder og/eller bidra til neste reise her:theatlasofbeauty.com


The international Atlas of Beauty på Facebook:


Sursa/ Sourse : Gandul.ro


Friday, 16 May 2014

Gratulerer med dagen, Norge! La multi ani, Norvegia!



17. mai er Norges nasjonaldag. 
Dagen feires fordi Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814 og på grunn av det dagen kalles også grunnlovsdagen.
Norges grunnlov ble enstemmig vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814. Dagen etter, den 17. mai ble Grunnloven datert og undertegnet av presidentskapet. Samme dag ble prins Christian Frederik valgt til norsk konge.
17. mai er en offentlig høytidsdag, og en offisiell flaggdag. Nasjonaldagen markeres mer i Norge enn det som er vanlig i mange andre land, blant annet med barnetog. Mange sanger, som Norges nasjonalsang og Fedrelandssalmen er spesielt knyttet til 17. mai.
Dagen er en folkelig festdag med norske flagg og festkledte gamle og unge, svært mange kledd i bunad. De samles utendørs i godt eller dårlig vårvær, særlig for å se på formiddagens barnetog. 17. mai preges også av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av rangler, leketrompeter, gassdrevne bilhorn, marsjer og korpsmusikk.
Barnetoget i Oslo går blant annet forbi Det kongelige slott, hvor store deler av kongefamilien står og vinker fra slottsbalkongen.
17 mai este ziua națională a Norvegiei. Aceasta zi este celebrată pentru că Norvegia a primit propria sa constituție la data de 17 mai 1814 și din acest motiv sarbatoarea este de asemenea, cunoscuta si sub numele de Ziua Constituției.
Constituția norvegiană a fost adoptată în unanimitate de către Adunarea Națională de la Eidsvoll la 16 mai 1814. În ziua urmă toare, 17 mai, Constituția a fost datată și semnată de către Președinție . În aceeași zi, Prințul Christian Frederik a fost ales rege al Novegiei, marcând astfel o prima perioadă de independentă a Norvegiei.
17 mai este o sărbătoare legală, zi liberă și ziua oficiala a drapelului.
Ziua Națională este marcată în Norvegia cu mai mult entuziasm decât se practica de obicei in multe alte țări, prin diferite manifestari, inclusiv o paradă a copiilor . Multe cântece, cum ar fi imnul național norvegian și Imnul Patriotic sunt legate în mod specific de 17 mai .
Această sărbătoare este una populară cu steaguri norvegiene arborate peste tot, tineri și bătrâni deopotrivă  imbracati de sarbatoare, cei mai mulți in costum national. Ei se adună în aer liber indiferent de vreme, mai ales dimineata pentru a privi parada copiilor. 17 mai este de asemenea, caracterizat de uralele copiilor aflati in mars, zgomot de surle si trâmbite si muzica de fanfară .
Parada copiilor în Oslo , trece inclusiv pe lângă Palatul Regal, moment în care familia regală , aflată la balcon ii salută si le face cu mâna.











Source og bilder/ Surse si fotografii:

http://snl.no/17._mai
http://no.wikipedia.org/wiki/17._mai_(grunnlovsdag) 
http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=115639



Thursday, 12 September 2013

Colaborare romano-norvegiana: Concertul „Seara Deliei” / Norsk-rumensk samarbeid: Delias aften

 
Delia Ionescu este o cantareata profesionista de opera, cu peste 8 ani de experienta in Teatrul National de Opera.
Ea detine propria organizatie, „Vivat Opera!” si este foarte interesata sa participe la dezvoltarea vietii culturale din Haugesund si organizeaza concerte deosebite, in colaborare cu asociatii culturale locale.
In data de 26 septembrie, va avea loc un concert fantastic, în colaborare cu Munor.
Delia va interpreta in limbile romana, norvegiana, franceza si italiana, arii de neegalat din operă și operetă precum si piese din musical-uri, alaturi de renumita pianista Marina Johansson.
Sunteti bineveniti, pe 26 septembrie 2013, ora 19:30 la Haugesund Bildegalleri (Erling Skjalgssonsgt. 4.5501 Haugesund vizavi de Byparken) pentru a va bucura de o seara deosebita, pe fundalul atat de placut al multor melodii cunoscute si apreciate de publicul larg.
 
Delia Ionescu er en profesjonell operasanger med 8 år erfaring i den Rumenske National Teater Opera.
Hun har egen organisasjon, "Vivat Opera!" og er veldig motivert til å utvikle det kulturelle livet i Haugesund og organiserer spennende konserter i samarbeid med forskjellige lokale foretninger i music bransjen.
Den 26 september vil det organiseres en fantastisk konsert med brømte arier fra opera, i samarbeid med Munor.
Hun vil framføre på norsk, rumensk, italiensk og fransk, opera- og operettearier samt stoff fra musikaler, sammen med den kjente pianisten Marina Johansson.
Dere are velkommen, den 26 sept 2013, kl 19.30 i Haugesund bildegalleri (Erling Skjalgssonsgt. 4,5501 HAUGESUND- ved Byparken, nord i Haugesund sentrum)
for å oppleve en ”feelgood”-aften men mye kjent og vakkert innhold.
 
 
 
 
 
 
 

Monday, 12 August 2013

Brev til nordmenn / Scrisoare catre poporul norvegian



I media, ble veldig populært det siste å skrive og å diskutere om romfolk, sigøyner, tigger osv som kommer i Norge, fra andre land, som for eksempel Romania . Avisene og TV programmene presenterer lange reportasjer om dette fenomenet og viser bilder og filmer av folk som lever på en helt usivilisert måtte. På grunn av dette har nordmenn begynt å tro at Romania ser likt ut som sigøynernes camper improviserte i Oslo og at nesten alle som kommer fra det landet har ingen utdanning og bare tigger og stjeler.
Det stemmer selvfølgelig ikke!

Der et veldig viktig å kjenne forskjellen mellom rumensk folk og romfolk. Selv om vi alle kommer fra same land og har samme type pass, det er store kulturelle og historiske forskjeller mellom rumenske og romfolk (som populær kalles også ‘’sigøynere’’).
Romania er et land med mer enn 2000 år historie, med gamle tradisjoner og verdier, med en kjent europeisk kultur.  
Vi er vanlig folk som  bor i vanlige, fint møblerte hus, vi har hvitevarer, TV og PC  hjemme, vi går på skolen  og vi har kunnskap til den moderne medisinen.(http://www.antena3.ro/en/romania/romania-high-performance-in-transplantation-the-fundeni-program-developed-unprecedentedly-over-the-last-year-224365.html )

Når det gjelder romfolk, det er et nomade folk med eget kultur, etablert i Romania for flere hundre år siden, men som forstatt lever etter sine gamle vaner,med sterke orientering mot en bohemsk og nomadisk liv. Vi har prøvd hele tiden å integrere romfolk og de får fortsatt reserverte, gratis passer på skoler og høyskoler, bedriftene får skatt deduksjon hvis de ansetter romfolk osv men det er ikke et lett oppdrag å integrere personer som veldig ofte nekter å jobbe eller å sende barna sine på skolen.
Men de fleste av rumenerne som kommer til Norge fra Romania gjør det for å jobbe, å utvikle seg og å oppleve en ny kultur og de har ingen meining av å skade det norske samfunnet på noen måtte.

Hvis vi tar som eksempel en ganske liten by som Haugesund (cirka 35,000 innbyggere) marker vi at bare der bor og jobber veldig mange rumenere med høy utdanning som: 5 leger, 3 lærer, an advokat, mange ingeniører, en opera sangerinne og andre spesialister (det er sikkert flere, men jeg har nevnt bade de som jeg vet sikkert om). Og der er mange andre (tror at vi kan snakke om hundrevis av personner) med fagbrev som jobber i ulike bransjer. Alle, betaler skatt og avgifter, kjøper seg hus, biler og andre produkter og på denne måten støtter de den lokale og nasjonale industrien. De fleste av dem har jobbet hardt for å lære språket, de er flinke og motiverte og gjør en kjempe jobb som er veldig vurdert på arbeidsplassen deres. Men ingen snakker høyt om dem !

Den opera sangerinnen organiserer konserter og kulturelle arrangementer i samarbeid med norske kulturelle forretninger og under et annet privat initiativ, ble samlet en stor kolleksjon av barnebøker på rumensk, som ble donert til Folkebiblioteket. Med over 100 stikk, denne er en av de største kolleksjonene på  et fremmed språk. Lokalavisen var likevel ikke interessert i å skrive om det!
Det er veldig få de som vet at oppfinnerne av flyet, pennen og ikke minst  insulinet var rumenske (http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Romanian_inventors_and_discoverers ),  at Romania er nummer to etter Russland i gymnastikk (http://www.youtube.com/watch?v=_dT48gnDyIg ), teater og ballet,  eller at rumenske elever vinner hvert år internasjonale konkurranser  når det gjelder matematikk, kjemi og informatikk ((http://www.antena3.ro/en/romania/five-medals-for-romania-at-the-international-olympiad-of-astronomy-and-astrophysics-223754.html , http://business-review.eu/featured/outstanding-results-received-by-romanian-students-at-international-informatics-olympic-contest/ ) og at det finnes veldig mange rummener som jobber hos Microsoft eller i kjente internasjonale universiteter og forskningsentre .

Hvert eneste land har problemer og ting som ingen er stolt av, men det er ikke det som representerer det landet og det er urettferdig å vise bare de negative aspektene fordi dette medfører til misforståelses og forvirring . Det er kjempe viktig at folk er riktig informert og har et komplett og realistisk bilde av dagens sosiale fenomener, som innvandringen for eksempel, for å unngå at alle som kommer fra et bestemt land blir undervurderte, behandlet med mistillit og blir nektet sjanser som de faktisk fortjener.
Kriminalitet er et individuelt ansvar og må straffes i forhold til landets lovene, uansett nasjonalitet.
Men sånne tilfeller bør man ikke generalisere for hele Romania / alle rumenere fordi det bare skaper et dypt urettferdig negativt bilde om Romania og rumenere i øynene til nordmenn .

Vi har tro på at med samarbeid og effektiv kommunikasjon mellom rumenere og nordmenn, vi kan kjenne og forstå hverandre og leve i et trygt, rettferdig og tolerant samfunn, som gir oss alle fordeler, sjanser til å lære fra hverandre og plass til å utvikle seg.

Med vennlig hilsen,
En stor del av rumenerne som lever i Norge


A devenit foarte popular in ultima vreme ca in media sa se discute si sa se scrie articole despre rromi, cersetori, hoti etc, care vin in Norvegia din alte tari, precum Romania. Ziarele si emisiunile TV prezinta reportaje elaborate despre acest fenomen si prezinta fotografii si videoclipuri cu persoane care traiesc intr-o maniera complet necivilizata. Din acest motiv norvegienii au inceput sa creada ca Romania arata precum taberele tiganilor improvizate in Oslo si ca aproape toti cei care vin din Romania sunt nescolarizati si se ocupa numai cu furatul si cersitul.
Ceea ce bineinteles ca nu este adevarat!

Este foarte important sa se faca diferenta intre romani si rromi. Romania este o tara cu mai mult de 2000 de ani de istorie, cu traditii si valori vechi, cu o cultura europeana profunda.
Suntem oameni obisnuiti, care traiesc in case obisnuite, frumos mobilate, cu electrocasnice, TV si computer, care merg la scoala si au cunostinta de medicina moderna ( http://www.antena3.ro/en/romania/romania-high-performance-in-transplantation-the-fundeni-program-developed-unprecedentedly-over-the-last-year-224365.html ).
In ceea ce-i priveste pe rromi, ei sunt un popor migrator cu o cultura proprie, stabilit pe teritoriul Romaniei cu multi ani in urma, dar care traieste in continuare dupa vechile sale obiceiuri. Am incercat in tot acest timp sa-i integram pe rromi, ei beneficiaza in continuare de locuri gratuite, rezervate special pentru ei in scoli si universitati, iar societatile comerciale beneficiaza de reduceri de taxe daca angajeaza persoane de etnie rroma, dar nu este o misiune simpla aceea de a integra persoane care adesea refuza sa munceasca sau sa-si trimita copiii la scoala.

Dar cei mai multi dintre cei care vin in Norvegia fac acest lucru pentru a munci, e evolua si a cunoaste o noua cultura si nu au nici o intentie de a afecta negativ in vreun fel sociatatea norvegiana.
Daca luam ca exemplu un orasel de circa 35.000 locuitori vom observa ca doar acolo traiesc foarte multi romani cu studii superioare cum ar fi : 5 medici, 3 profesori, un avocat, mai multi ingineri, o cantareata de opera si alti cativa specialisti ( e foarte posibil sa fie si mai multi dar i-am mentionat strict pe cei de existenta carora stiu sigur). Sunt de asemenea multi altii (cred ca putem vorbi chiar de sute de persoane) cu studii medii, care muncesc in diferite domenii.
Toti platesc taxe si impozite, isi cumpara case, masini si alte produse, sustinand in acest fel economia si industria locala si nationala. Cei mai multi dintre ei au facut eforturi sustinute pentru a invata limba norvegiana, sunt calificati si motivati si fac o treaba foarte buna, care este profund apreciata la locul de munca. Dar nimeni nu vorbeste despre ei!

Cantareata de opera organizeaza concerte si alte activitati culturale in colaborare cu organizatii culturale locale si sub o alta initiativa privata s-a strans un fond de carte pentru copii, in limba romana, care a fost donat Bibliotecii norvegiene. Cu peste 100 de titluri, aceasta este una dintre cele mai mari colectii de carte intr-o limba straina.  Cu toate acestea ziarul local nu a fost interesat sa scrie despre acest subiect!

Sunt foarte putini cei care stiu ca inventatorii avionului, al stiloului si nu in ultimul rand al insulinei, sunt romani ( http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Romanian_inventors_and_discoverers ), ca Romania ocupa locul doi in lume, dupa Rusia la balet, teatru si gimnastica (http://www.youtube.com/watch?v=_dT48gnDyIg ), ca elevii romani castiga anual concursuri internationale de matematica, chimie si informatica (, http://business-review.eu/featured/outstanding-results-received-by-romanian-students-at-international-informatics-olympic-contest/,http://www.antena3.ro/en/romania/five-medals-for-romania-at-the-international-olympiad-of-astronomy-and-astrophysics-223754.html) sau ca numerosi romani lucreaza la Microsoft si in universitati si centre de cercetare celebre in lume.

Fiecare tara are probleme si elemente de care nu este mandra, dar nu acestea sunt reprezentative pentru tara respectiva si este incorect sa prezentam doar aspectele negative pentru ca acest lucru duce la neintelegeri si deruta. Este deosebit de important ca oamenii sa fie informati si sa aiba o imagine completa si corecta asupra unor fenomeme sociale actuale, cum ar fi imigratia, pentru a evita ca toti cei care vin dintr-o anumita tara sa fie subestimati si tratati cu neincredere si sa li se nege sanse pe care de fapt le merita.
Criminalitatea este o responsabilitate care trebuie asumata individual si pedepsita in conformitate cu legile tarii respective. Dar este de preferat ca astfel de situatii sa nu fie prezentate sub denumiri generice, care pot crea in ochii norvegienilor o imagine nagativa rasfranta asupra unei intregi natiuni.

Avem incredere ca prin colaborare si comunicare eficienta intre romani si norvegieni, putem sa ne cunoastem si intelegem reciproc si putem trai intr-o societate sigura, corecta si toleranta, care sa ne ofere tuturor avantaje, sansa de a invata unii de la altii si spatiul necesar pentru a ne dezvolta.

Cu stima,
O mare parte dintre romanii care traiesc in Norvegia

Wednesday, 31 July 2013

Munch 150 – jubileumsutstillingen 2 juni-13 oktober 2013 / Munch 150 de ani – expozitie aniversara 2 iunie – 13 octombrie 2013

 
 
 

 

 







  I 2013 feirer hele Norge 150-årsjubileet for Edvard Munch (1863–1944), en av de viktigste skikkelsene i moderne kunst.
Den største begivenheten i jubileumsåret er utstillingen «Munch 150», som vises i Nasjonalmuseet og Munch-museet. Utstillingen er den mest ambisiøse presentasjonen av Munchs kunstnerskap noensinne. Med 220 malerier viser den det høyeste antallet av hans hovedverk i vår tid. Høydepunkter er nesten komplette rekonstruksjoner av Livsfrisen (1902) og Reinhardt-frisen (1906–1907). En av utstillingens ambisjoner er å motivere publikum til å oppdage «sin egen Munch» som en kontinuerlig eksperimenterende, nyskapende og aktuell kunstner.
I kunsthistorisk sammenheng blir Munch gjerne klassifisert som symbolist og en tidlig representant for ekspresjonismen, som ble en sentral kunstretning i første delen av det 20. århundre.
Allerede som helt ung kunstner på 1880-tallet skapte Munch rom for sine egne følelsesmessige erfaringer i kunsten. Slik representerte han et brudd med den da rådende naturalismens fokus på det objektive og observerbare. Han foregrep vendingen som skulle komme for fullt i kunsten utover på 1890-årene, mot det subjektive og psykologiske. Eksistensielle temaer som angst, død, kjærlighet, sjalusi og melankoli var sentrale. Å uttrykke sterke, subjektive følelser
krevde enn annen uttrykksform enn naturalistens. I sin søken etter å uttrykke "sjelens mest subtile syner" utviklet Munch etter hvert sitt karakteristiske formspråk. Munch blander indre og ytre virkelighet i store flater, avgrenset av klare konturer. Motivene abstraheres til symboler på ulike sinnsstemninger. Han etablerte etter hvert et sett av faste billedsymboler som han brukte for å representere ulike følelser og tilstander. Farger spiller også en tydelig symbolsk rolle i Munchs kunst.

Som kunstner var Munch usedvanlig produktiv. Han er best kjent for sine malerier, men benyttet seg av mange ulike teknikker. Blant annet var han nyskapende også som grafiker, og han eksperimenterte ivrig med nyere medier som fotografi og film (tekst (c) www.visitoslo.com).


Flere detaljer, åpningstider og billetter på :
 
Mer om Edvard Munch
 
 
 
În 2013, Norvegia sarbatoreste 150 de ani de la nasterea lui Edvard Munch (1863-1944), una dintre cele mai importante figuri ale artei contemporane.
Cel mai mare eveniment organizat cu aceasta ocazie este expozitia "Munch 150," gazduita de Muzeul Național, Muzeul Munch., din Oslo. Cu 220 de picturi, expozitia este cea mai cuprinzatoare prezentare facuta vreodata a operei lui  Munch., infatisand cele mai multe dintre capodoperele lui. Unul dintre scopurile expozitiei este acela de a motiva publicul să descopere "propriul sau Munch", ca un experiment continuu, un artist inovator si mereu de actualitate.
In istoria artelor Munch este adesea clasificat ca simbolist si reprezentant al expresionismului timpuriu, miscare artistica importanta in prima parte a secolului al 20-lea.
Fiind inca un artist foarte tanar, in 1880, Munch crea deja loc pentru exprimarea in arta a propriilor experiente emotionale. Din acest punct de vedere el a reprezentat o ruptura fata de aplecarea naturalistilor asupra detaliilor obiective si observabile si a anticipat curentul care avea sa se dezvolte de-a lungul anilor 1890 si sa impuna perspective subiective si psihologice.
Temele centrale ale operei sale sunt anxietatea, moartea, iubirea, gelozia și melancolia. Ilustrarea unor sentimente atat de puternice necesita o forma de expresie diferita de cea a naturalistilor. In incercarea sa de a reda ’’ cele mai subtile viziuni ale sufletului’’. Munch a dezvoltat in timp propria forma de expresie. El amesteca pe suprafete mari realitati interioare si exterioare neingradite de contururi clare. Motivele se abstractizeaza in simboluri in diferite stari. El a stabilit in cele din urma un set de simboluri fixe, picturale pe care le-a folosit pentru a reprezenta diferite emotii si stari. Culoarea joaca de asemenea un rol simbolic important în arta lui Munch.
Ca artist, Munch a fost extrem de prolific.
El este cunoscut mai ales pentru picturile sale, prin utilizarea mai multor tehnici diferite, dar si-a manifestat spiritul inovator si in grafica si a experimentat cu fervoare si in medii mai noi la acea vreme precum fotografia si filmul.
 
Mai multe detalii, orar si bilete pe:
 
Mai multe despre Edvard Munch: